Derfor gir alkohol deg diaré, og derfor er det verst morgenen etter

Det er morgenen etter. Den første kaffen har så vidt gått ned, og du er allerede på vei til badet, i full fart. Kanskje skjedde det i går kveld også, et sted mellom tredje halvliter og taxien hjem. Løs mage og hastverk på do etter drikking er så vanlig at det har fått et eget kallenavn på engelsk, «beer poops», og grunnene er ganske godt kjent. Her er hva alkoholen gjør på vei gjennom tarmen, hvorfor morgenen etter som regel er verst, og når det er grunn til å gå til lege.

Alkohol får alt til å gå fortere

Tynntarmen flytter maten videre med to typer muskelbevegelser. Den ene skyver maten framover. Den andre holder den på plass lenge nok til at den blir fordøyd og vannet blir tatt opp. Alkohol svekker bevegelsene som holder igjen, så det du har spist og drukket, går fortere gjennom enn det skal. Hos folk som har drukket mye over tid, er den kortere passasjetiden en av grunnene til at diaré er så vanlig.

Alkohol forstyrrer også selve opptaket. I dyreforsøk blokkerer én enkelt dose alkohol opptaket av vann og natrium fra tynntarmen. Hos folk som drikker jevnlig, friske eller ikke, er opptaket av vann og natrium tydelig redusert. Vann som blir liggende i tarmen, har bare én vei ut, og det kommer som løs, vassen avføring.

Alkohol irriterer slimhinnen i magen og tarmen

Alkohol irriterer slimhinnen i magesekken direkte og får den til å skille ut mer syre, noe som er en del av grunnen til at en tung kveld gjør deg kvalm. Irritasjonen når lenger ned også. Selv hos friske mennesker kan én enkelt episode med mye drikking gi overfladiske skader (erosjoner) og blødninger i tolvfingertarmen, den første delen av tynntarmen.

Over tid ser mye drikking også ut til å gjøre tarmen mer følsom for sukker. Folk som drikker mye, reagerer ofte sterkere på mat med mye sukker, som godteri og søtet juice. Søt brus og juice i drinkene gjør deg kanskje ingen tjeneste.

Hvorfor ølkvelder ofte er verst

Mange merker det mest etter øl. Det finnes lite forskning som sammenligner drikkene direkte, så ingen kan si sikkert hvorfor, men noen ting skiller øl fra resten.

• Drikker med lavt alkoholinnhold, som øl og vin, øker magesyren kraftig. Sterke drikker på over rundt 15 prosent har en tendens til å bremse magesekken, og øl ligger langt under det.
• Noen halvlitere er mye væske med kullsyre. NHS-rådet til folk med irritabel tarm (IBS) er å unngå å drikke mye alkohol eller mye kullsyreholdig drikke.
• Det meste av øl er brygget på bygg, som inneholder gluten. Cøliaki er en reaksjon på gluten, og diaré og oppblåsthet er blant de viktigste symptomene. Får du alltid problemer av øl mens vin og brennevin går fint, og brød eller pasta også plager deg, bør du spørre en lege om det.

Noen mager er også mer følsomme enn andre. I en studie der kvinner førte dagbok hver dag i omtrent en måned, hadde de med IBS mer diaré dagen etter at de hadde drukket fire glass eller flere. Hos kvinner uten IBS var det ingen tydelig sammenheng mellom drikkingen og plagene i magen.

Hvorfor morgenen etter er verst

Tykktarmen er rolig mens du sover. I en klassisk studie som målte aktiviteten i tykktarmen døgnet rundt, var bevegelsene minimale under søvn og økte kraftig når folk våknet og etter måltider. De fleste av de kraftige, feiende sammentrekningene som skyver avføringen mot utgangen, kom kort tid etter at folk hadde våknet, og de kjentes ofte som en trang til å gå på do.

Frokosten forsterker det. Gjennom den gastrokoliske refleksen sender en magesekk som blir strukket av mat, signal til tykktarmen om å sette i gang, ofte i løpet av minutter etter at du har spist. Kaffe kan gjøre det samme. I én studie sa nesten en tredjedel at kaffe ga dem behov for å gå på do, og hos dem økte aktiviteten i nedre del av tykktarmen i løpet av fire minutter, med eller uten koffein.

På en bakfull morgen hoper altså alt seg opp. Alkoholen har allerede satt fart på ting og lagt igjen ekstra vann i tarmen. Så våkner du, spiser og tar en kaffe, og tykktarmen får tre separate signaler om å tømme seg på en gang. Alkohol får deg også til å tisse mer, så mellom all tissingen og diaréen mister du mye væske. Drikk vann i små slurker gjennom dagen.

Resten av en tung kveld melder seg samme morgen, og i artikkelen om hva én kveld med drikking gjør med kroppen får du hele bildet. For den oppblåste følelsen og lufta i magen som ofte følger med, kan du lese om oppblåsthet og ølmage.

Når du bør gå til lege

NHS sier at diaré vanligvis går over i løpet av 5 til 7 dager. Noen tegn betyr at du ikke bør vente det ut. Basert på rådene fra NHS:

• Be om en akuttime hos legen, eller ring legevakten på 116 117, hvis avføringen er svart eller mørk rød, eller hvis du har blodig diaré. Svært mørk eller svart avføring kan bety blødning i magesekken eller tarmen. Jerntabletter, lakris og blåbær kan også gjøre den mørkere.
• Kontakt lege hvis diaréen varer mer enn 7 dager, eller hvis du får tegn på uttørking, som mørk urin eller at du tisser mye mindre enn vanlig.
• Gå til lege hvis du har hatt blod i avføringen i 3 uker, eller hvis avføringen har vært løsere, tynnere eller lengre enn normalt i 3 uker.
• Ring 113 eller dra til akuttmottaket hvis du blør uten stopp eller det er mye blod, for eksempel hvis vannet i toalettet blir rødt eller du ser store klumper av levret blod.

Diaré etter de fleste kveldene du drikker, eller magesmerter som stadig kommer tilbake, er verdt å ta opp med en lege også uten disse tegnene. Mye drikking tar hardt på slimhinnen i magesekken og tarmen, og en lege kan sjekke hva som skjer.

Dette endrer seg når du drikker mindre

Virkningene på magen følger dosen. I dagbokstudien av kvinner med IBS var det dagene med mye drikking på kort tid som hadde tydeligst sammenheng med diaré dagen etter, mens lett og moderat drikking hadde svak eller ingen sammenheng. Skadene og blødningene i tarmslimhinnen kommer etter de tunge episodene. I magesekken kan det å holde seg unna alkohol i hvert fall delvis reversere endringene som mange år med mye drikking gir.

Det finnes lite forskning på hvor fort tarmen roer seg etter at folk kutter ned, så ditt eget mønster er den beste rettesnoren. Noter hvor mye du drakk ved siden av hvordan neste morgen ble, så finner du lettere punktet der magen begynner å protestere. Vil du ha en strukturert måte å få ned tallet på, går planen for å kutte ned eller slutte gjennom det steg for steg.

Hvis du drikker mye hver dag, kan det være farlig å slutte brått. Snakk med en lege først. NHS regner angst, svetting, skjelving, rask puls og søvnproblemer blant tegnene på abstinenser. Søk akutt hjelp hvis du får kraftig skjelving du ikke klarer å kontrollere, blir forvirret, ser eller hører ting som ikke er der, får krampeanfall, eller får rask puls sammen med kraftig svetting. Ring legevakten på 116 117, eller 113 hvis det står om livet.