Nattesvette etter drikking, og når det kan være abstinenser

Klokka er fire, og lakenet er fuktig. T-skjorta klistrer seg til ryggen, og puta er varm. Du drakk i går kveld, kanskje mer enn du hadde tenkt. Svetting er et av de vanlige symptomene dagen derpå. Det kan også være et tidlig tegn på alkoholabstinens, og det er en annen sak, som en lege bør se på. Slik skiller du dem fra hverandre.

Hvorfor drikking får deg til å svette

Alkohol utvider blodårene i huden. I en liten studie fikk menn som drakk en moderat dose alkohol i et varmt rom, mer blodgjennomstrømning i huden og svettet mer i løpet av ti minutter enn når de drakk vann. De kjente seg også varmere. Så falt kjernetemperaturen, fordi kroppen kvittet seg med varmen.

Gjennom natta blir dette en svingning. Søvnforskere har funnet at alkohol ved leggetid først senker kjernetemperaturen, som så stiger igjen senere på natta. Hjertet jobber også hardere. I en studie av over 4000 finske arbeidstakere økte pulsen under søvn med mengden folk hadde drukket, og nervesystemet ble værende i en mer våken og mindre hvilende tilstand. Det amerikanske National Institute on Alcohol Abuse and Alcoholism (NIAAA) regner svetting blant de typiske symptomene dagen derpå, sammen med angst og forhøyet blodtrykk.

Det lille tilbakeslaget etter hver drikkekveld

Hjernen begynner å tilpasse seg alkoholen samme kveld. NIAAA beskriver det slik: hjernen tilpasser seg den beroligende virkningen av alkohol, så når rusen gir seg, kan folk kjenne seg mer rastløse og engstelige enn før de drakk. Symptomene dagen derpå er sterkest når alkoholen i blodet har falt til omtrent null, og de kan vare i 24 timer eller lenger. For oppvåkningen klokka tre som ofte følger med, kan du lese om hvorfor du våkner klokka tre etter en kveld med drikking.

Når nattesvette kan bety abstinenser

Drikker du mye de fleste dagene, kan kroppen ha begynt å regne med alkohol for å holde balansen. Da kan fallet i alkohol gjennom natta, eller et brått kutt i hvor mye du drikker, utløse abstinenser. Abstinenssymptomer kan starte innen 6 til 24 timer etter at du slutter eller kutter kraftig ned, og NHS sier at de vanligvis starter innen 6 til 12 timer etter siste glass. Tar du siste glass klokka elleve om kvelden, åpner det vinduet seg rundt klokka fem om morgenen.

Abstinenser setter kroppens kamp-eller-flukt-system i høygir. Leger ser etter svetting, rask puls, skjelving, forhøyet blodtrykk, angst og uro blant de første tegnene. Derfor kommer abstinenssvette gjerne sammen med et hamrende hjerte og skjelvende hender.

Tegn på at svetten kan skyldes abstinenser framfor en vanlig dag derpå:

• Den kommer sammen med skjelvende hender, angst med en gang du våkner, eller kvalme eller brekninger om morgenen. NHS regner disse som milde til moderate abstinenssymptomer som tyder på at du kan trenge medisiner for å slutte å drikke trygt.
• Den dukker opp etter kvelder da du drakk mindre enn vanlig, eller ingenting.
• Den kommer tilbake de fleste netter, sammen med søvnproblemer og rask puls når alkoholen går ut av kroppen.

NIAAA regner abstinenssymptomer som disse blant tegnene på alkoholbrukslidelse. Det er en medisinsk tilstand, og leger kan skrive ut medisiner som gjør abstinensene tryggere og mindre plagsomme. Den korte alkoholtesten vår kan hjelpe deg å se hvor du står før du snakker med noen.

Faretegn

Alvorlige abstinenser kan være livstruende. Søk akutt hjelp hvis svettingen kommer sammen med noe av dette:

• kraftig skjelving du ikke klarer å kontrollere
• forvirring, for eksempel at du ikke vet hvilken dag det er
• at du ser eller hører ting som ikke er der
• krampeanfall
• rask puls sammen med kraftig svetting

Ring legevakten på 116 117, eller 113 hvis det står om livet.

Den mest alvorlige formen for abstinens, delirium tremens, kan starte flere dager etter siste glass, et sted fra omtrent dag tre til dag åtte. En rolig første dag eller to betyr ikke at faren er over.

Hvis du drikker mye hver dag, kan det være farlig å slutte brått. Snakk med en lege først. NIAAA påpeker at abstinenser kan være livstruende når folk som drikker mye, slutter brått, og at det er tryggere å trappe ned gradvis eller å slutte med medisinsk støtte. Guiden vår om når du bør snakke med lege om drikkingen viser hvordan en slik samtale kan foregå.

Andre årsaker det er verdt å vite om

Drikking er en av flere vanlige årsaker til nattesvette. NHS nevner også overgangsalder, angst, lavt blodsukker og legemidler som enkelte antidepressiver, steroider og smertestillende. Har du diabetes, kan mye alkohol, særlig uten mat, gi lavt blodsukker, og svetting og skjelving er blant symptomene. Er du i overgangsalderen, foreslår NHS å kutte ned på alkohol som én måte å få færre utløsere for hetetokter og svette på. Angst står på lista i seg selv, og den er også en del av både fyllesyke og abstinenser, så årsakene kan overlappe.

Gå til fastlegen hvis du jevnlig får nattesvette som vekker deg eller bekymrer deg, hvis du samtidig har svært høy feber, hoste eller diaré, eller hvis du går ned i vekt uten grunn.

Hva som hjelper

Mot vanlig fyllesvette kan du holde soverommet kjølig og ha vann ved senga. Mengden betyr likevel mest. I den finske studien økte virkningen på pulsen trinn for trinn med hvor mye folk drakk. NHS råder deg til å la være å drikke alkohol de siste 6 timene før leggetid, og det gir kroppen lengre tid til å bli kvitt den før du sovner.

Det hjelper også å føre en enkel logg. Noter nettene du våkner svett, ved siden av hva du drakk kvelden før. Svette som bare kommer etter de tyngste kveldene, ligner vanlig fyllesvette. Svette etter kvelder da du drakk mindre, eller svette sammen med skjelving og rask puls, er den du bør ta med til en lege.

Er svetten en del av et daglig mønster, er det nyttigste neste steget en samtale med en lege før du gjør brå endringer. Det er fortsatt mulig å kutte ned, og en lege kan hjelpe deg å gjøre det trygt.