Er rødvin bra for hjertet?

Du skjenker et glass rødt til middagen og tenker at det i hvert fall er bra for hjertet. Kanskje hørte du det i et middagsselskap, leste det for mange år siden, eller fikk høre av en lege at et glass om dagen var greit. Det er en av de mest trøstende helsehistoriene som finnes.

Her er hvor ideen kom fra, hvorfor de tidlige studiene pekte feil vei, og hva forskningen sier nå.

Hvor ideen kom fra

I 1992 publiserte to franske forskere en artikkel i The Lancet om det som ble kjent som det franske paradokset. Folk i Frankrike spiste mye mettet fett, men færre av dem døde av hjertesykdom enn i mange andre land. Forfatterne mente at vinen var en del av forklaringen. De viste til studier der drikking på fransk nivå, 20 til 30 gram alkohol om dagen, hang sammen med lavere risiko for hjertesykdom, og foreslo at alkohol gjorde blodplatene mindre klebrige.

Store observasjonsstudier så ut til å gi dem rett. Når forskerne satte alkoholinntak opp mot dødsfall av hjertesykdom, kom moderate drikkere ofte bedre ut enn folk som ikke drakk i det hele tatt.

Problemet med dem som ikke drakk

Sammenligningen avhenger av hvem som regnes som ikke-drikker, og det var der de tidlige studiene gikk galt. Noen slutter å drikke fordi de allerede er syke. Regnes de som ikke-drikkere, ser gruppen som ikke drikker, sykere ut, og da ser det ut som om drikking beskytter.

En britisk studie av 7 735 middelaldrende menn viste dette allerede i 1988. Den tilsynelatende gevinsten av å drikke dukket bare opp blant menn som allerede hadde hjerterelatert sykdom da studien startet. Forfatterne konkluderte med at sykdom som fantes fra før, og syke menn som gikk over i gruppen som ikke drakk, skapte mønsteret. I den samme studien viste det seg at 70 % av dem som ikke drakk, var tidligere drikkere.

Moderate drikkere var friskere fra start

Det andre problemet er at moderate drikkere skiller seg fra ikke-drikkere på mye mer enn alkoholen. En amerikansk analyse av spørreundersøkelser så på 30 faktorer knyttet til hjertesykdom, fra sosial bakgrunn og atferd til tilgang på helsetjenester. Tjuesju av dem var vanligere blant ikke-drikkere.

En studie fra 2022 av 371 463 personer i UK Biobank fant det samme. De som drakk lite eller moderat, hadde sunnere livsstil totalt sett, og når forskerne justerte for det, ble den tilsynelatende hjertegevinsten svakere. Deretter brukte forskerne genetiske data, som påvirkes mindre av livsstil. Med den metoden hang alkohol på alle nivåer sammen med høyere hjerterisiko. Den ekstra risikoen var liten ved lavt inntak og steg bratt jo mer folk drakk.

Hva nyere forskning sier

En analyse fra 2023 slo sammen 107 studier med over 4,8 millioner mennesker. Da forskerne korrigerte for tidligere drikkere som var regnet som ikke-drikkere, og for svakere studiedesign, hadde folk som drakk lite, ingen signifikant lavere risiko for å dø enn folk som aldri hadde drukket. Risikoen steg ved høyere inntak, og den begynte å stige ved lavere nivåer for kvinner enn for menn.

Den vitenskapelige uttalelsen fra American Heart Association i 2025 er mer forsiktig enn de gamle overskriftene. Den påpeker at det meste av forskningen er observasjonsstudier som lett blir skjeve. For én til to drinker om dagen spenner funnene fra ingen ekstra risiko til en mulig lavere risiko for koronar hjertesykdom og hjerneslag. Hvordan den mengden påvirker atrieflimmer, er ukjent. Tyngre drikking, det vil si å drikke mye på én gang eller i snitt tre eller flere drinker om dagen, hang sammen med dårligere utfall for alle typer hjertesykdom som ble studert. Uttalelsen konkluderer med at det fortsatt er uvisst om drikking hører hjemme i en sunn livsstil.

Verdens helseorganisasjon (WHO) peker på noe hjertestudiene overser. Selv om det skulle finnes en liten beskyttende effekt for enkelte hjertesykdommer, viser ingen studier at den senker kreftrisikoen for den som drikker. Slik WHO ser det, kan ingen trygg mengde alkohol fastsettes. Artikkelen om alkohol, lever, hjerte og kreftrisiko går gjennom disse risikoene.

Hva med resveratrol?

Resveratrol, et stoff som finnes i druer, blir ofte trukket fram som grunnen til at akkurat rødvin skal være bra. Mengdene forteller en annen historie. En oversiktsartikkel fra 2016 i Advances in Nutrition oppgir rundt 0,36 til 1,97 mg resveratrol per liter i rødvin. Dosene som er foreslått som behandling, går fra flere hundre milligram til flere gram om dagen. Med rundt 2 mg per liter ville en daglig dose på 1 gram kreve omtrent 500 liter rødvin om dagen.

Oversikten regnet også ut hva franske vindrikkere fikk i seg fra vinen: rundt 0,2 mg resveratrol om dagen, omtrent 5 000 ganger mindre enn en dose på 1 gram. Og da forskere fulgte 783 eldre i Chianti-regionen i Italia i ni år, hadde resveratrolnivåene de fikk fra det vanlige kostholdet, ingen sammenheng med hjertesykdom, kreft, betennelse eller død.

Problemet med hjerterytmen og blodtrykket

To hjerteproblemer viser skade selv ved et moderat inntak, og rødvin er intet unntak. I en studie som fulgte 107 845 europeere i rundt 14 år, hang én drink på 12 gram om dagen sammen med 16 % høyere risiko for atrieflimmer, en uregelmessig hjerterytme. Sammenhengen var lik for ulike typer alkohol.

Et forsøk i Australia testet det motsatte. Forskerne tok 140 personer som drakk jevnlig og hadde atrieflimmer, og ba halvparten av dem slutte å drikke. I løpet av seks måneder kom rytmeproblemet tilbake hos 53 % av dem som holdt seg unna alkohol, mot 73 % av dem som fortsatte å drikke, og gruppen som sluttet, tilbrakte mindre tid i uregelmessig rytme.

Blodtrykket følger det samme mønsteret. En analyse fra 2023 av kohortstudier fant at det systoliske trykket steg jevnt med det daglige inntaket, omtrent 1,25 mmHg høyere ved 12 gram om dagen og 4,9 mmHg ved 48 gram, uten tegn til noen terskel. Heldigvis virker det også motsatt vei. I forsøk fikk folk som drakk mer enn to drinker om dagen og kuttet ned, lavere blodtrykk. De som drakk seks eller flere om dagen og halverte inntaket, fikk det systoliske trykket ned med omtrent 5,5 mmHg.

Hva dette betyr for glasset ditt

Drikker du rødvin fordi du liker det, er det ditt valg. Den hører bare ikke hjemme i kolonnen for hjertehelse. American Heart Association peker legene mot andre vaner i stedet: jevnlig trening, å holde seg unna tobakk og å holde en sunn vekt.

Lever du allerede med høyt blodtrykk eller atrieflimmer, finnes det forsøk som viser at det hjelper å drikke mindre, og det er verdt å ta opp med legen din. Et glass hjemme er også ofte større enn du tror, så det hjelper å vite hva som regnes som én alkoholenhet.

Bestemmer du deg for å kutte ned, trenger du ikke slutte med alt på én gang. Hvis du drikker mye hver dag, kan det være farlig å slutte brått. Snakk med en lege først.